I språket vårt bruker vi mange bilder. Eksempler på bilder er /foten av fjellet/. Et bilde gir oftes et mer virkningsfullt uttrykk for hva vi mener enn en lang og omstendig forklaring.
Språklige bilder er uttrykksmåter hvor en gjenstand, et levende vesen eller et forhold blir brukt som bilde på noe annet. Språklige bilder er vanligst i lyrikken, men brukes også i prosatekster - særlig noveller, romaner, essay og kåseri.
Vi deler inn språkbildene i følgende typer:
Sammenligning:
Her sies det rett ut hva som er bilde på hva, ved at man bruker sammenligningsordet "som" (eller "lik"). Eks.: Treet var som et gammelt, godslig troll.
Metafor:
Her gjøres det samme som i sammenligningen, men sammenligningsordet ("som"eller "lik") sløyfes. Eks.: Du er en ren bulldoser.
Besjeling:
Besjeling vil si å bruke et bilde som gir "sjel" til noe som i utgangspunktet er en livløs gjenstand. Eks.: Trærne hvisker til hverandre. Bilen blunker vennlig med lysene.
Personifikasjon:
Personifikasjon vil si å bruke et bilde som gjør at noe abstrakt og formløst blir konkret og "får en kropp". Eks.: Mørket listet seg innpå oss.
Symbol:
Symboler er tegn, gjenstander eller levende vesener som det er knyttet sterke og tydelige felles følelser og tanker til. Sola står for (symboliserer) lys, varme og liv. Korset står bl.a. for lidelse og død.
Del for helheten:
Man omtaler en liten detalj i stedet for å nevne hele gjenstanden, personen e.l. Eks.: Små føtter tripper av sted.
Klisjé:
Klisjé er et språklig uttrykk, f.eks. et språkbilde, som har vært brukt så lenge og så ofte at det oppleves som utslitt. Det er ikke forbudt å bruke klisjéer, men da må det gjøres med en spesiell hensikt, f.eks. i ironisk sammenheng. Eks.: Dine øyne er blå som havet.
